Norgespris: Alt du trenger å vite om den nye strømstøtteordningen

Fra 1. oktober 2025 fikk norske strømkunder en ny mulighet: Norgespris. Dette er en statlig finansiert ordning som gir deg en fast, forutsigbar strømpris gjennom året. Men hva innebærer egentlig Norgespris, og er det noe for deg?

Norgespris ble innført som svar på flere år med volatile og tidvis ekstremt høye strømpriser, spesielt i Sør-Norge. Energikrisen i Europa, kombinert med stor strømeksport gjennom utenlandskablene, har skapt et betydelig prisskille mellom nord og sør i Norge. Mens husholdninger i Nord-Norge har nytt godt av lave priser, har mange i sør opplevd strømregninger som har skutt i været.

Regjeringen lanserte derfor Norgespris som en frivillig ordning der du kan velge mellom fortsatt å ha dagens strømstøtteordning, eller gå over til en fastprismodell. Stortinget vedtok ordningen 16. juni 2025, med støtte fra SV, Sp og Rødt, og allerede i løpet av den første måneden har over én million husstander og fritidsboliger tegnet seg.

Slik fungerer Norgespris

Norgespris er ikke en ny strømavtale, men en statlig støtteordning som fungerer parallelt med din eksisterende strømavtale. Den viktigste forskjellen er prisen: Med Norgespris betaler du en fast pris på 50 øre per kilowattime inkludert merverdiavgift, eller 40 øre ekskludert mva. For de som bor i Nordland, Troms og Finnmark, hvor strømmen allerede er fritatt for mva, blir prisen 40 øre.

Ordningen fungerer slik at når spotprisen på strøm er høyere enn 50 øre, refunderer staten differansen via nettleiefakturaen din. Omvendt, hvis spotprisen er lavere enn 50 øre, må du betale inn differansen slik at du alltid betaler totalt 50 øre per kilowattime. Dette gjør at du får en helt forutsigbar strømpris, uavhengig av markedssvingninger.

Det er viktig å merke seg at Norgespris kun gjelder selve strømprisen. Nettleie, avgifter som elavgift og Enovaavgift, samt eventuelle påslag fra strømleverandøren din kommer i tillegg til de 50 ørene. Du må også fortsatt ha en vanlig strømavtale hos en strømleverandør.

Første periode med Norgespris løper fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026. Når du først har bestilt Norgespris, er du bundet til ordningen ut denne perioden. Du har riktignok 14 dagers angrerett fra bestillingsdatoen, men etter det kan du ikke trekke deg før 1. januar 2027.

Ordningen har også et forbrukstak, innført for å sikre at det fortsatt er interesse for strømsparing og energieffektivisering. For primærboliger gjelder Norgespris for strømforbruk opp til 5000 kWh per måned. Fritidsboliger har et lavere tak på 1000 kWh per måned, mens fjernvarmekunder har et tak på 4500 kWh. Hvis du bruker mer enn dette, må du betale markedspris for overforbruket.

Bestilling av Norgespris gjøres digitalt på Elhub sin Min Side (minside.elhub.no) ved å logge inn med BankID, MinID, Buypass eller Commfides. Hvis du har problemer med å bestille digitalt, kan du kontakte nettselskapet ditt for å få hjelp. Har du flere strømmålere, må du bestille Norgespris separat for hver enkelt måler. Det er valgfritt hvilke målere du vil ha med i ordningen.

Norgespris vs. ordinær strømstøtte

For å forstå om Norgespris er noe for deg, er det viktig å sammenligne med dagens ordinære strømstøtteordning. Den ordinære strømstøtten fungerer som en forsikring mot de høyeste strømprisene. Staten dekker 90 prosent av strømprisen over 93,75 øre per kilowattime inkludert mva. Det betyr at du betaler full spotpris for all strøm opp til denne grensen, men får betydelig støtte når prisene blir høye.

Fordelen med den ordinære strømstøtten er at du drar full nytte av perioder med lave strømpriser. Hvis spotprisen er 30 øre, betaler du kun 30 øre pluss nettleie og avgifter. Ulempen er at regningen kan bli høy ved pristopper, selv med støtten fra staten.

Norgespris gir derimot full forutsigbarhet. Du vet nøyaktig hva du betaler hver time, hver dag – 50 øre per kilowattime. Ulempen er at du ikke får glede av perioder med svært lave strømpriser.

La oss se på noen konkrete eksempler for å illustrere forskjellen. Tenk deg at du bruker 200 kWh i en måned med ulike prisnivåer:

Scenario 1: Høy spotpris (150 øre/kWh)

  • Med ordinær strømstøtte: Du betaler 200 kWh × 1,50 kr = 3050 kr. Staten dekker 90% av prisen over 93,75 øre, som gir deg 1026 kr i støtte. Du betaler 1974 kr.
  • Med Norgespris: Du betaler 200 kWh × 0,50 kr = 1050 kr. Staten refunderer 2000 kr via nettleien. Besparelse: 924 kr

Scenario 2: Lav spotpris (40 øre/kWh)

  • Med ordinær strømstøtte: Du betaler 200 kWh × 0,40 kr = 850 kr. Ingen støtte utløses. Du betaler 850 kr.
  • Med Norgespris: Du betaler 200 kWh × 0,50 kr = 1050 kr (du må betale inn 200 kr ekstra). Tap: 200 kr

Scenario 3: Svært lav spotpris (10 øre/kWh)

  • Med ordinær strømstøtte: Du betaler 200 kWh × 0,10 kr = 250 kr.
  • Med Norgespris: Du betaler 1050 kr (må betale inn 800 kr ekstra). Tap: 800 kr

Som eksemplene viser, er det en klar trade-off: Norgespris beskytter deg mot høye priser, men du går glipp av gevinsten når prisene er lave.

Hvem bør velge Norgespris?

Svaret på om Norgespris lønner seg avhenger i stor grad av hvor i landet du bor. Norge er delt inn i fem strømprisområder (budområder), og prisforskjellene mellom disse har vært betydelige de siste årene.

Sør-Norge (NO1, NO2, NO5) – omfatter Østlandet, Sørlandet og Vestlandet – har opplevd de høyeste strømprisene. Her har utenlandskablene til Tyskland, Nederland og Storbritannia skapt et tett koblet marked med europeiske priser. For disse områdene har Norgespris så langt vist seg å være lønnsomt.

Tall fra den første måneden med Norgespris viser at ordningen har fungert godt i sør. På Østlandet lå spotprisen over 50 øre i gjennomsnitt 25 av 31 dager i oktober, med to dager på akkurat 50 øre. På Vestlandet og Sørlandet var prisen over 50 øre hele 27 av 31 dager. Det betyr at de som valgte Norgespris i disse områdene har spart penger sammenlignet med ordinær strømstøtte.

Midt- og Nord-Norge (NO3, NO4) har derimot opplevd helt andre forhold. Her har strømprisene holdt seg konsekvent lave, delvis fordi det ikke er samme grad av eksportkapasitet til utlandet. I Nord-Norge har Norgespris så langt vært et tapsprosjekt. Spotprisen har ikke én eneste dag i oktober beveget seg i nærheten av 50 øre. Kombinert med at man i Nord-Norge ikke betaler moms på strøm, blir Norgespris på 40 øre fortsatt dyrere enn markedsprisen.

Ekspertenes råd er derfor entydige: Norgespris lønner seg sør for Dovre, men nord for Dovre bør man beholde den ordinære strømstøtten.

Men geografi er ikke den eneste faktoren. Ditt eget strømforbruk spiller også inn. Hvis du har høyt forbruk, særlig vinterstid når prisene ofte er høyere, kan forutsigbarheten ved Norgespris være verdifull. Omvendt, hvis du har lavt forbruk eller er flink til å smartstyre strømbruken din (for eksempel ved å lade elbilen om natten når prisene er lavest), kan du tape på Norgespris.

Tidspunktet på døgnet du bruker strøm er også relevant. Spotprisen varierer time for time, og er ofte lavest om natten og høyest på ettermiddag/kveld. Med Norgespris mister du fordelen av å utnytte disse svingningene.

Til slutt handler det om din personlige preferanse: Hvor viktig er forutsigbarhet for deg? Noen setter stor pris på å vite nøyaktig hva strømregningen blir, mens andre foretrekker å ta sjansen på lave priser, selv om det betyr risiko for høyere kostnader enkelte måneder.

Erfaringer så langt (oppdatert november 2025)

Etter den første måneden med Norgespris kan vi nå trekke noen foreløpige konklusjoner om hvordan ordningen har fungert.

Over én million husstander og fritidsboliger har allerede tegnet seg for Norgespris. Dette tallet omfatter både primærboliger, fritidsboliger og fjernvarmekunder. I Sør-Norge, hvor ordningen lønner seg best, har hele 45 prosent av husholdningene valgt Norgespris. Dette viser at mange har gjort sin vurdering og konkludert med at forutsigbarheten er verdt det.

Interessant nok har fritidsboliger vist seg å være særlig godt representert. I prisområde 1 (Østlandet) har 62 prosent av fritidsboligene registrert seg for Norgespris, i prisområde 2 (Sørlandet) er andelen 69 prosent, og i prisområde 5 (Vestlandet) er det 56 prosent. Dette gir mening ettersom fritidsboliger ikke har hatt tilgang til ordinær strømstøtte tidligere, men nå får muligheten til en forutsigbar pris.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har målt den konkrete effekten av Norgespris på konsumprisindeksen (KPI). I oktober 2025 dempet innføringen av Norgespris strømprisene målt i KPI med hele seks prosentpoeng. Dette har bidratt til å trekke den generelle prisveksten ned, noe som er positivt for hele økonomien.

Energiminister Terje Aasland uttrykte tilfredshet med oppstarten: «Det er svært positivt å se at Norgespris-ordningen fungerer knirkefritt, og at informasjonen har nådd godt ut til folk. At over en million husstander og fritidsboliger allerede har tegnet seg, viser at mange opplever ordningen som trygg og god.»

Aasland fremhevet også valgfriheten: «Det at ordningen er valgfri og det at man kan velge Norgespris når som helst i løpet av 2025 og 2026, gjør at folk får mulighet til å gjøre en god vurdering for seg og sin husholdning.»

Energianalytiker Tor Reier Lilleholt påpeker at selv om mange allerede har tegnet seg, vil det trolig komme flere til etterhvert: «Det er klart noen som er redd for at noen prøver å lure dem eller ikke forstår hva det er. Og så er det noen som ikke kommer til å gjøre det fysiske grepet med å logge inn og bestille. Men det vil nok komme en liten bølge til når prisene blir mer ekstreme.»

Fremtiden for Norgespris

Den første perioden med Norgespris løper fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026, med en fast pris på 50 øre per kilowattime inkludert mva. Men hva skjer deretter?

Stortinget har vedtatt at strømstøtteordningen, både den ordinære og Norgespris, skal vare ut 2029. Dette gir en langsiktig forutsigbarhet for norske strømkunder. Men prisen på 50 øre vil ikke nødvendigvis fortsette. Fra 1. januar 2027 vil prisen justeres for første gang.

Regjeringen har sagt at de ved årlig justering av prisen vil ta hensyn til forventede strømpriser for å sikre stabilitet og forutsigbarhet. De har også vektlagt historiske og konsumprisindeksjusterte strømpriser fra 2010 til midten av 2021 – altså det gjennomsnittlige prisnivået i årene før energikrisen.

Analytikere som Tor Reier Lilleholt tror prisen vil øke: «Jeg mener nok at prisene nå er veldig politisk satt for å gi sjokkbølger i markedet. Om man holder så lav pris videre er usikker. Jeg tror nok man kommer høyere opp mot 50 øre uten moms når de ikke har valgpress på seg.»

Samtidig forventes det at markedsprisene i Sør-Norge kan komme noe ned fremover, slik at gapet mellom spotpris og Norgespris ikke blir like stort som i 2025 og 2026.

Det er også viktig å merke seg at hvis du velger Norgespris i 2025-2026-perioden, må du aktivt bestille på nytt dersom du ønsker å fortsette med ordningen fra 2027. Den første avtalen fornyes ikke automatisk.

Praktiske tips

Hvis du vurderer Norgespris, er her noen praktiske tips som kan hjelpe deg med å ta en god beslutning:

Bruk kalkulatorer: Flere aktører har laget kalkulatorer som kan hjelpe deg å vurdere om Norgespris lønner seg. Elhub har en kalkulator på Min Side hvor du kan se hvordan Norgespris ville påvirket din strømregning de siste 12 månedene, basert på ditt faktiske historiske forbruk. Dette gir deg det mest presise estimatet. Også Lyse, Fjordkraft og andre nettselskaper har kalkulatorer basert på gjennomsnittlig forbruk og prisområde.

Sjekk din historiske strømregning: Logg inn på minside.elhub.no og se på ditt faktiske strømforbruk og hva du har betalt. Dette gir deg et godt grunnlag for å vurdere om Norgespris hadde vært lønnsomt for deg.

Velg riktig strømavtale i bunn: Siden Norgespris bare gjelder selve strømprisen og ikke påslag fra strømleverandøren, lønner det seg å ha en spotprisavtale med lavest mulig (helst null) påslag. Flere strømselskaper tilbyr nettopp dette. Unngå fastprisavtaler eller avtaler med høye påslag når du bruker Norgespris.

Vurder timing: Du kan bestille Norgespris når som helst mellom nå og utgangen av 2026. Hvis du bor et sted hvor strømprisene er ekstremt lave akkurat nå, kan det lønne seg å vente med å bestille til prisene begynner å stige. Men husk bindingstiden – når du først har bestilt, er du bundet ut 2026.

Tenk på flytting: Norgespris følger målepunktet (adressen), ikke deg som person. Hvis du flytter, vil den nye beboeren på din gamle adresse overta Norgespris-avtalen hvis den fortsatt løper. Du kan bestille ny Norgespris på din nye adresse, men husk at du da binder deg ut 2026 også der.

Kritikk og debatt

Selv om Norgespris har blitt godt mottatt av mange, er ordningen ikke uten kritikere. Debatten har både nasjonale og internasjonale dimensjoner.

MDG-leder Arild Hermstad har vært blant de mest høylytte kritikerne. I NRKs «Politisk kvarter» uttrykte han bekymring for solcellebransjen som må legge ned, og at klimaet blir taperen av Norgespris. Argumentet er at når strømprisen subsidieres ned til 50 øre, blir det mindre lønnsomt å investere i solceller og annen fornybar energi. Dette kan bremse den grønne omstillingen.

Kritikken har også kommet fra Sverige. Kommentator Karin Pihl i den svenske avisen Expressen har kalt Norgespris både skadelig snylting, sabotering og populisme. Argumentet er at subsidiert strømpris ødelegger det nordiske strømmarkedet ved å forvrenge prissignalene. Når norske forbrukere ikke betaler riktig markedspris, påvirker det kraftbalansen i hele regionen, noe som gir tap for svenske strømkunder.

En annen innvending er at Norgespris gjør smartstyring av strømforbruk mindre effektivt. Når du alltid betaler 50 øre per kilowattime, mister du insentivet til å flytte forbruk til perioder med lave priser. Dette kan potensielt øke belastningen på nettet i rushtiden.

Fra et politisk perspektiv har Norgespris vært viktig for Arbeiderpartiet. Ordningen ble lansert i forkant av stortingsvalget i 2025, og mange mener den bidro til Aps valgseier. Samtidig påpeker kritikere at Arbeiderpartiet, sammen med flertallet på Stortinget, har et ansvar for hvordan det norske kraftsystemet og strømmarkedet har utviklet seg de siste årene – inkludert beslutninger om utenlandskabler som har bidratt til høye priser i sør.

Konklusjon

Norgespris representerer et betydelig nytt verktøy for norske strømkunder. Ordningen gir deg mulighet til å bytte ut prisusikkerhet med forutsigbarhet, men til en kostnad: Du gir fra deg muligheten til å dra nytte av perioder med svært lave strømpriser.

Så når lønner det seg? Erfaringene fra den første måneden peker i en klar retning: Sør for Dovre lønner Norgespris seg, nord for Dovre gjør det ikke. Hvis du bor på Østlandet, Sørlandet eller Vestlandet, har sannsynligheten vært stor for at du ville spart penger sammenlignet med ordinær strømstøtte. I Midt-Norge og Nord-Norge ville du derimot tapt.

Men det er ikke en fasit. Strømpriser er vanskelige å forutsi, og situasjonen kan endre seg. Derfor er vårt råd: Sjekk din egen situasjon. Logg inn på Elhub og se hva Norgespris hadde betydd for dine faktiske strømkostnader det siste året. Vurder ditt forbruksmønster, ditt prisområde, og ikke minst hvor viktig forutsigbarhet er for deg.

For noen er det en stor trygghet å vite nøyaktig hva strømregningen blir hver måned, uavhengig av om det blir en kald vinter eller volatile europeiske energimarkeder. For andre er fleksibiliteten og muligheten til å spare ved lave priser viktigere.

Det fine med Norgespris er at valget er ditt. Ordningen er frivillig, og du kan fortsette med ordinær strømstøtte hvis du foretrekker det. Du kan også vente med å beslutte, følge med på prisene, og eventuelt bestille Norgespris senere hvis det viser seg å lønne seg.

Uansett hva du velger: Ta en aktiv beslutning basert på kunnskap om din egen situasjon. Det er dine strømkostnader det handler om.

Nyttige lenker og ressurser

Legg igjen en kommentar